Utviklingen av det norske språk

Det norske språket utvikler seg stadig. Dagens fjortiser bidrar til mye av utviklingen ved sitt eminente sms-språk. Og tenk på hva enkelte butikkskilt kan bidra med til å gi oss en enklere språklig hverdag!

 

Dette kommer til å skje

I 2008 introduseres apostrof foran genitivs-s i egennavn.

I 2009 utvides bruken også til genitiv's- eller fuge-s i fellesnavn. Samme året generalisere's regelen til å gjelde for alle ord som ender på enkelt-s.

I 2010 må alle sammen satte ord sær skrive's ved ord delinger. "Å" overtar som konjunksjon å "og" går ut av språket.

I 2012 syn's folk flest at det har blitt for hvanskelig å huske hvilke ord som skal ha hv å hvilke som skal ha v, så hv blir skrive måte for alle slike ord. Samme året over tar "åsså" som infinitiv's merke. Det er nå få som sjenner for sjellen på skj, kj å sj, så sist nevnte blir felle's skrive måte for alle ord med disse konsonantene.

I 2021 går den arkaiske skrive måten "også" ut å erstatte's med sms varianten "oxo". Samme året opp ta's boxtaven x i språket å ta's i bruk for x lyden etter en kort hvokal. Hved nytt ar opp gi's de sar norske vokalene æ, ø a å, a erstatte's av hen hold's hvi's a, o a a.

I 2032 gar Norge inn i EU, a ordet "nei" erstatte's av "ja". De's uten hviker det tidligere "ja" for det lenge mer populare "je's". Sam tidig privatisere's SprakRadet a sjope's av Dagbladet.

I 2040 er det knapt noen som kan klare a sjille mellom «a» assa «assa», sa «assa» blir felle's skrive mate. Sex ar seinere etter mange ar's for hvirring sla's han assa hun sjonn sammen, assa skrive mata blir hvalg fritt, -en eller -a for den bestemte artikkela. Dobel konsonanta for sviner i 2042.

In 2057 EU introduce su new gemeinsam sprog "Euro-talk" kai the vieux sprogs esse förbjudado.